Rammer for forvaltning av Eigedomsskattelova

  1. 1 Orientering
  2. 2 Takseringsmetode
    1. 2.1 Taksten bygger på
      1. 2.1.1 Fakta om eiendommen
      2. 2.1.2 Vurdering av eiendommen
        1. 2.1.2.1 Generelle vurderinger
        2. 2.1.2.2 Spesielle vurderinger
  3. 3 Juridiske rammer og avklaringer
    1. 3.1 Eiendommen som objekt
    2. 3.2 Differensiert skattesats
    3. 3.3 Landbrukseiendommer
      1. 3.3.1 Boligdelen på landbrukseiendommer
      2. 3.3.2 Næringsdelen på landbrukseiendommer
      3. 3.3.3 Regulerte utbygginsområder på landbrukseiendommer
    4. 3.4 Festeeiendommer og punktfeste
    5. 3.5 Seksjonerte eiendommer
    6. 3.6 Privatrettslige avtaler og heftelser
    7. 3.7 Statlige og kommunalt eide AS
    8. 3.8 Private fritidseiendommer med lease-back-avtaler
    9. 3.9 Utleiehytter og campinghytter
    10. 3.10 Ikke måleverdig areale i matrikkelen
  4. 4 Sakkyndig nemnd sine generelle retningslinjer for taksering
    1. 4.1 Hovedretningslinjer
    2. 4.2 Kommunikasjon
    3. 4.3 Klagebehandling
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

2 Takseringsmetode

Det er i løpet av de siste 13-14 årene blitt utviklet en metode som de fleste kommuner benytter og som er anbefalt av KS Eiendomsskatteforum og av fagmiljø som arbeider innenfor området.

Sakkyndig nemnd har valgt å taksere etter denne metoden, som beskrives nedenfor.

2.1 Taksten bygger på

  • Fakta om eiendommen (bruksareal på bygninger og eventuelt tomteareal).
    - For verk og bruk vil eventuelle integrerte anleggsmidler også inngå.
  • Vurderinger av eiendommen (korreksjon for beliggenhet eller beskaffenhet) og vurderinger av bygningene på eiendommen (korreksjon for standard og kvalitet).
  • Vurderinger av andre omkringliggende faktorer som påvirker eiendommens verdi.

2.1.1 Fakta om eiendommen

  • Matrikkelnummer / Eiendomsadresse
  • Eierforhold / Hjemmelshaver til eiendommen
  • Type eiendom
  • Tomtestørrelse
  • Bygningstyper
  • Bygningsarealer med arealtall for hver etasje

Bygningsarealet tar utgangspunkt i bruksareal (BRA) som grovt sett er arealet innenfor ytterveggene på bygningen. Arealet måles for hver etasje i bygningen. Etasjene grupperes i henhold til Norsk Standard NS-3940 for areal og volummålinger og Matrikkelen i:

  • Kjelleretasje(r)
  • Underetasje(r)
  • Hovedetasje(r)
  • Loftsetasje(r)

Nærmere beskrivelse av etasjedefinisjoner og arealmåling er beskrevet i føringsinstruksen til Kartverket.

2.1.2 Vurdering av eiendommen

Vurderingene skjer på to nivåer:

  • Generelle vurderinger som trekkes opp av sakkyndig nemnd
  • Spesielle vurderinger som gjøres ved besiktigelse av eiendommen
2.1.2.1 Generelle vurderinger
  • Sjablongverdier for grunneiendommer, kvadratmeterpris på areal av grunneiendom basert på type eiendom (næring, fritid, bolig)
  • Sjablongverdier for bygningsarealer, kvadratmeterpris på areal av bygninger etter type av bygninger definert i Matrikkelen
    - Basert på omsetningstall for bygninger, husleienivå, gjenanskaffelsesverdier og vurderinger som er hentet inn
  • Arealstørrelser på grunneiendommer og bygninger, for bygninger fordelt på etasjer og etasjefaktorer
    - Valgte sjablongverdier multiplisert med arealet gir sjablongtakster
  • Sonevise forskjeller som kan påvirke eiendommers verdinivå. Sonefaktorer korrigerer sjablongtaksten når geografisk beliggenhet i kommunen påvirker taksten

 

2.1.2.2 Spesielle vurderinger

Spesielle eiendommer som fraviker sjablongtaksten vesentlig av andre årsaker enn standard, kvalitet og funksjonalitet (eiendomsfaktor) og plassering (områdefaktor) får egen protokolltakst som enten endrer sjablongtaksten eller som erstatter sjablongtaksten.

Eksempel på eiendommer som kan få protokolltakst er:

  • Bygninger der deler av bygningen har avvikende funksjon i forhold til bygningstype, eksempelvis garasje i bolighus
  • Spesielle eiendommer der sjablongtaksten ikke passer inn, eksempelvis spesielle industrianlegg
  • For eiendommer med bygg som har flere funksjoner, eksempelvis et næringsbygg med verksted-, kontor- og lagerfunksjon, blir det laget korreksjoner slik at hver funksjon blir taksert med riktig sjablong
  • Nedlagte driftsbygninger er i utgangspunktet satt lik null i verdi, men takseres hvis de har en funksjon som tilsier at bygningene har en verdi. Eksempel:
    - Garasje i landbruksbygning
    - Andre funksjoner (bolig/fritid/næring)

Spesielle eiendommer blir lagt fram for sakkyndig nemnd som enkeltsaker.

Forrige kapittel Neste kapittel