Rammer for forvaltning av Eigedomsskattelova

3 Juridiske rammer og avklaringer

Lovverket, rettsavgjørelser og uttalelser fra Finansdepartementet og andre juridiske miljø trekker opp de juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om Eigedomsskatt.

Nedenfor trekkes de juridiske problemstillinger som spesielt er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av dette dokumentet samt kommunens retningslinjer for eiendomstaksering fram.

3.1 Eiendommen som objekt

Det blir ikke lagt vesentlig vekt på eiendommens potensiale. Det er eiendommen som objekt slik den
framstår per 1. januar i skatteåret, som takseres.

3.2 Differensiert skattesats

Kommunestyret kan vedta å innføre differensierte skattesatser der en har ulik skattesats for bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer.

Dette tar kommunestyret stilling til hvert år i forbindelse med budsjettprosessen.

For å sikre en enkel behandling av dette får alle eiendommer som har både næringsfunksjon og boligfunksjon, to takster; en takst for næringsdelen og en takst for den resterende delen av eiendommen.

3.3 Landbrukseiendommer

Eigedomsskattelova § 5 gir oversikt over eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt. Aktive jordbruks- og skogbrukseiendommer skal ha fritak fra eiendomsskatt.

Det kan være vanskelig å avklare hvilke eiendommer som kommer inn under denne delparagrafen. Det er ingen rettspraksis å støtte seg til her.

For å sikre ei ordning som er rettferdig, og som det er mulig å forvalte effektivt, trekker sakkyndig nemnd opp slike rammer for utvelgelse av eiendommer som kommer inn under § 5h i Eigedomsskattelova:

Alle eiendommer som ligger i kommuneplanens LNF-område (Landbruk-, natur- og friluftsområde) blir vurdert som landbruksområde med unntak av boliger, fritidseiendommer og næringsvirksomhet som klart ikke er en del av landbruksvirksomhet.

For boligeiendommer, fritidseiendommer og næringsvirksomhet som ikke er en del av landbruksvirksomheten, blir en avgrenset del av eiendommens tomt taksert etter samme retningslinjer som for tomter for øvrig

3.3.1 Boligdelen på landbrukseiendommer

Boligdelen med tilhørende garasje, uthus og anneks, samt naturlig avgrenset tomt på landbrukseiendommer takseres. Deler av landbrukseiendommen som blir benyttet til fritidsformål (fritidsbolig eller støler til eget bruk eller til utleie) blir taksert som fritidsbolig.

Spesielle tilfeller blir lagt fram for sakkyndig nemnd som enkeltsaker.

3.3.2 Næringsdelen på landbrukseiendommer

Landbruksvirksomhetene er i sterk utvikling. I dag finner en mange eksempel på delaktiviteter som tidligere ikke var en del av ordinær landbruksvirksomhet.

Eksempel her er meierivirksomhet, slakterivirksomhet, sagbruksvirksomhet og pelsdyrvirksomhet. I utgangspunktet vurderer nemnda slike virksomheter som en del av landbruksvirksomheten dersom anlegget i hovedsak er basert på bearbeiding av råvarer/produkt fra gården.

Hestesenter o.l. vil bli vurdert som ordinær landbruksvirksomhet så langt anlegget er tilpasset bruket sin størrelse og drift. Eiendom knyttet til slik virksomhet får dermed fritak fra eiendomsskatt. Spesielle saker i forbindelse med landbrukseiendommer blir lagt fram for nemnda som enkeltsaker.

3.3.3 Regulerte utbygginsområder på landbrukseiendommer

Ubebygde eiendommer i LNF-områder og regulerte områder fritas fra eiendomsskatt inntil eiendommene detaljreguleres.

3.4 Festeeiendommer og punktfeste

Gjennom rettsavgjørelser er det avklart at festeeiendommer og punktfeste skal takseres som vanlige grunneiendommer så lenge det er langsiktige festekontrakter eller festekontrakten kan fornyes.

I praksis gjelder dette alle festeeiendommer for boliger og fritidsboliger. For festeeiendommer i LNF-område, benyttes de samme retningslinjene for vurdering av tilhørende tomt som for tomter for øvrig.

3.5 Seksjonerte eiendommer

Utgangspunktet for takseringa er den tinglyste eierbrøken. Melding om takst og skatt blir sendt den enkelte seksjonseier.

3.6 Privatrettslige avtaler og heftelser

Det er eiendommen som objekt som skal takseres. Hvem som benytter eiendommen gjennom eksempelvis private avtaler, skal ikke vektlegges i særlig grad ved taksering. Eksempelvis vil en avtale om borett ikke påvirke taksten.

3.7 Statlige og kommunalt eide AS

Alle organisasjoner som før var en del av kommunen eller staten sin virksomhet, og som nå er omdannet til offentlige eide AS og dermed egne, juridiske organisasjoner, skal betale eiendomsskatt på lik linje med andre juridiske organisasjoner dersom lovverk eller forskrift til lovverket ikke entydig sier noe annet

3.8 Private fritidseiendommer med lease-back-avtaler

Private fritidseiendommer med lease-back-avtaler takseres som vanlige, private fritidseiendommer.

3.9 Utleiehytter og campinghytter

Utleiehytter og campingplasser takseres som andre fritidseiendommer.

3.10 Ikke måleverdig areale i matrikkelen

Det kan finnes tilfeller der bygningsdeler eller etasjer ikke er definert som måleverdig i matrikkelen, men som helt klart har takseringsmessig verdi. Disse blir taksert ut fra de vurderinger sakkyndig nemnd legger til grunn.