Kommunestyret vedtok den 2. oktober, i sak 116/24, at forslag om oppheving av seks reguleringsplaner og forslag til revidert kommuneplan (KPA) skal legges ut til offentlig ettersyn.
Forslaget om å oppheve reguleringsplaner er fremmet som del av kommuneplanarbeidet hvor man vurderer at enkelte utbyggingsområder ikke skal videreføres i revidert KPA, og kommunen vurderer derfor samtidig å oppheve gjeldende reguleringsplaner for disse områdene.
For alle områdene, med unntak av Grindakrysset i Hernes, er nytt formål i KPA landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-område) i forslaget som er lagt ut til offentlig ettersyn.
Revidert KPA ligger også ute til offentlig ettersyn og mer informasjon om kommuneplanens arealdel finner du her.
Reguleringsplanene som er foreslått opphevet
Kommunen har forslag om å oppheve følgende reguleringsplaner:
En beskrivelse av hver plan med lenke til en planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse samt konsekvensutredning finner du lenger ned.
Hva betyr det at en plan oppheves?
Å oppheve en plan betyr at planen mister sin rettsvirkning og ikke lenger gjelder. Det vil være formålet avsatt i KPA, med tilhørende bestemmelser, som gjelder.
Man vil ikke lenger ha rett til å bygge i området, men må søke om dispensasjon for å kunne fradele nye tomter eller sette opp nye bygninger.
Allerede bebygde bolig- og fritidstomter er vist i eget temakart til kommuneplanen, og vil få bestemmelser som vil gjøre det mulig å gjennomføre mindre tiltak, som for eksempel tilbygg/påbygg, oppsetting av garasje og lignende.
Hvorfor gjør vi dette?
Kommuneplanens arealdel skal legge til grunn en realistisk utbygging, i områder man anser som aktuelle for utbygging i løpet av planperioden (2025-2036). Mange av reguleringsplanene er gamle, og vedtatt på et tidspunkt hvor vi hadde mindre kunnskap om natur og miljø, og retningslinjene for arealbruk var annerledes enn i dag.
Noen planer har for eksempel lav utnyttelsesgrad, som gjør at det blir dyrt å bygge ut nødvendig infrastruktur. Generelle endringer i samfunnet gjør også at noen reguleringsplaner kan ligge i områder hvor det ikke lenger er ønskelig med utbygging.
At utbygging ikke har kommet i gang eller har stoppet på et tidlig tidspunkt kan også være et tegn på at området ikke er attraktivt.
Surtjernsteigen, planID 197806
Planen ble vedtatt i 1980. I den gjeldende planen ligger det til rette for boligutbygging, hvor det er en del arealer som ikke er bebygd per i dag. Det er i tillegg regulert et friområde ved Surtjernet, tomt for ny barnehage og gartneri.
Plangrense for SurtjernsteigenI 2015 ble planen delvis overstyrt av en annen plan, reguleringsplanen Planovergang på Jømna, plan-ID 2013003-01. Denne regulerer en adkomstveg til boligene, deler av jernbanen og jernbaneovergang.
Denne reguleringsplanen skal videreføres. Området er også delvis overstyrt av den gjeldende kommuneplanen som ble vedtatt i 2011 hvor barnehagetomta er avsatt til boligformål og gartneriet er avsatt til LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv).
Miljøhensyn og hensyn til friluftsliv og rekreasjon, særlig rundt tjernet, og støy fra jernbane og vei gjør det vanskelig å bygge ut etter planen. Området er også utenfor bygdesentrum og det er ikke ønsket å styre videre utbygging hit.
Det er i tillegg ikke ønskelig med nye boligtomter tett på tjernet som er et viktig rekreasjonsområde med badeplass.
Planforslag og beskrivelse for Surtjernsteigen - vedlegg til kommuneplanens arealdel (PDF, 2 MB)
Grindakrysset, planID 198205 og Grindenga, planID 200604
Reguleringsplanen for Grindakrysset ble vedtatt i 1983, mens Grindenga ble vedtatt i 2006. Grindakrysset er delvis utbygd, men det er gjenværende boligarealer i planen langs Hernesvegen.
Disse ligger delvis i gul støysone, hvor man har en restriktiv holdning til utbygging. I denne reguleringsplanene ble det også regulert ubebygde boligarealer øst for Nistilvegen, men dette arealet ble regulert på nytt gjennom reguleringsplanen for Grindenga.
Avgrensningene av planene for Grindakrysset og Grindenga.Grindenga har mange fuktige partier, og inntegnet vei følger i stor grad et bekkeløp. Dette bør etter dagens miljøkriterier unngås. Området ligger lavt i terrenget, og fremstår som fuktig og mindre attraktivt for boliger.
Deler av planen overlapper med reguleringsplanen Grindakrysset, og overstyrer i dag denne.
I forslag til revidert KPA er det videreført boligformål for deler av planen for Grindakrysset. Boligformålet (B14) omfatter eksisterende boligtomter samt noe arealer med mulighet for utvikling.
Dersom det skal bygges nye boliger innenfor dette arealet er det da rammene og føringene i KPA som ligger til grunn og ikke lenger reguleringsplanen. Det anslås at det kan bygges 4-6 nye boliger innenfor arealet.
Utsnitt av forslag til revidert KPA.Øst for Sørskogbygda skole, planID 198106, med tilhørende mindre endring, planID 198106-02
Øst for Sørskogbygda skole er det tre gjeldende reguleringsplaner.
Området ble opprinnelig regulert til boligformål i 1986, og det er i etterkant gjort mindre reguleringsendringer av denne. To av planene vurderes å oppheves, mens én av de mindre endringene er videreført i revidert KPA (felt B15).
Utbygging av planene har ikke startet og området fremstår som lite attraktivt for boliger og bærer preg av å brukes til lek, friluftsliv og skiløyper.
Den nordligste planen (marker med rødt i kartet under), Øst for Sørskogbygda skole, plan-ID 198601-04 beholdes, med mulighet for utbygging av noen boliger.
De tre reguleringsplanene som gjelder øst for Sørskogbygda skole. Planen som er ønskelig å videreføre er markert med rødt.
Utsnitt av forslag til revidert KPA.Vesterenga camping, planID 198904
Planen ble vedtatt i 1989. Området består av dyrket mark og skog, er flomutsatt, og fremstår som lite egnet for campingplass. Flomsone for 200-års flom utelukker i praksis utbygging på området.
I gjeldende kommuneplan (vedtatt i 2011) er reguleringsplanen allerede overstyrt hvor arealet er avsatt til LNF-område. Reguleringsplanen kan derfor ikke gjennomføres med dagens planverk.
Reguleringsplanen for Vesterenga camping. Fylkesveg 210 er regulert i egen plan.Mulighet for medvirkning og videre prosess
Du har nå mulighet til å komme med uttalelser til forslag om opphevelse av reguleringsplanene. Dette må sendes skriftlig til oss innen 30. november 2024.
Opphevelse av reguleringsplaner gjøres parallelt med kommuneplanarbeidet og det er mål om å vedta kommuneplanen og opphevelse av reguleringsplaner samtidig. Dette er planlagt våren 2025.
Oppheving av reguleringsplaner og offentlig ettersyn følger av plan- og bygningsloven §§ 12-14 og 12-10.
Ta gjerne kontakt ved spørsmål!
Kommunens saksbehandler er Ingrid Hvidsten Gabrielsen.